Mellomstes venninne har blitt hundemamma. Til tolv uker gamle lille Mio.
En Cavalier King Charles spaniel. Som i følge Norsk kennelklubb var Norges mest populære hund i 2010.
En søt liten kvikkas. Myk og varm, med den bløteste pels du kan tenke deg. Med skarpe små tenner som gjerne ville bite litt.
Han var rett og slett til å spise opp. Noe alle her i huset var skjønt enige om.
Velkommen tilbake, Mio hund. Minner den studerende hundemamma'n om at vi stiller gjerne som hundebarnevakt.
Min svigerfar på 95 er opptatt av vær. Han kommer fra bondeslekt, noe som antagelig har formet interessen hans for temaet. Sjøl var han lærer i hele sitt yrkesaktive liv, men like fullt har været for han alltid vært svært viktig.
Hver dag siden 1946 har han skrevet et lite notat i almanakken sin om hvordan været har vært den dagen. Av og til sjekket han i disse småbøkene sine, når det i en diskursjon ble snakk om hvordan sommervarmen i 1967 var for eksempel. Disse almanakkene ble forresten funnet, når patriarkens barndomshjem ble solgt i sommer, og blir nå tatt videre vare på. Kanskje kan det ha en verdi for metrologisk institutt på Blindern? He he...
Jeg husker når jeg kom inn i svigerfamilien for snart 30 år siden, slo det meg hvor hyppig været var et samtaleemne. Og hvor viktig det var å få med seg værmeldingene i radio og tv. Jeg husker jeg tenkte det var underlig å bruke energi på å bekymre seg for om hvordan været kom til å bli, hadde vært osv. Vær var for meg som 21 åring, bare noe som var. Enten var det sol. Eller regn. Eller tåke. Men var det noe å bry seg om da?
I en alder av 95 år, er svigerfar fortsatt opptatt av været. Og bekymret for klimaendringene. Han er en mann med skarp hukommelse, og følger fortsatt med radio og tv. I fjor vinter mente han at en ny istid var under oppseiling, siden snøvinteren på våre trakter varte i 5 mnd. Slikt kunne han ikke huske å ha opplevd tidligere. Og hadde sjekket de små bøkene sine.
Denne våren snakker han om at årstidene er i ferd med å forskyve seg. At sommeren kommer tidligere og tidligere. På søndag mente han at hvis godværet fortsatte slik, ville sommerdagene være brukt før sommeren egentlig har begynt.
I dag når jeg kjørte hjem fra jobb, viste temperaturen på bilen 22,5 grader. I hagen blomstrer Forsythiaen lystig gult allerede. Og datoen er 25. mars.
Har svigerfar rett? Har været på vår lille klode gått helt av skaftet? Får vi vinter i august igjen kanskje? Jeg bare spør.
Det pakkes. Skiutstyr og anorakk. Lakenpose, Kvikklunsj og appelsiner. Fjellet og gode venner venter. Turistforeningens hytte. Råtten snø og strålende værmeldinger. Ta avskjed med vinteren. Kanskje noen fregner på nesa? Kan jeg like.
Rehabiliteringssenteret der jeg arbeider er kommunalt. Ulike faggrupper er ansatt, som syke- og hjelpepleiere, lege, sosionom, ergo- og fysioterapeuter. Vi bestreber oss på å jobbe tverrfaglig.
Brukerne av senteret er rammet på ulike vis; som hjerneslag, lårhalsbrudd,
nevrologiske lidelser som Parkinson, MS. Felles for dem alle, er at de av ulik årsak har en funksjonssvikt, som gir dem store utfordringer i daglige gjøremål.
Målet med rehabilitering er i størst mulig grad å bedre funksjonsevnen og gjenvinne tapte ferdigheter.
Jeg trives veldig godt i jobben min. Det å jobbe med mennesker som forsøker å tilpasse seg en ny livssituasjon, kjennes givende og meningsfullt. Jeg slutter ikke å imponeres av hvilke iboende krefter som finnes i oss mennesker. Krefter som mobiliseres i forsøk på å finne fotfeste og livskvalitet, når slike jordskjelv som et hjerneslag kan være, rammer.
Rehabilitering er en prosess som foregår over lengre tid. Det tverrfaglige teamet fungerer som støttespillere på veien, som forsøker å veilede, koordinere og samhandle med den som er rammet og nettverk rundt. Det hele tuftet på en individuell målsetting for hver enkelt.
Skien kirke er et nygotisk kirkebygg fra 1894. Kirken er hovedkirke i Skien prosti. Den har 1200 sitteplasser og en imponerende tårnhøyde på 68 meter. Orgelet er det tredje største orgelet i landet, med sine 5200 piper og 70 stemmer.
I denne kirken er jeg døpt og konfirmert. I går kjørte mor og jeg bortom kirken, på vårt "byraid" i fødebyen min.
Den ligger høyt og fritt midt i byen, og er et særpreget kjennemerke for byen.
Det er en gjennomgående fri linje fra kirken - gjennom Ibsenparken og Ibsensgate helt ned til Bryggevannet og Skiensvassdraget. Utsikten herfra er virkelig flott.
Mandagen ligger solfylt og ny i mine trakter. Jeg har en rolig morgenstart etter jobbehelg.
Utenfor vinduet mitt er snekkere i gang med å rigge opp stillas. Vestveggen skal isoleres og få ny kledning.
Jess! Første steg i gang denne våren, for å realisere ny terrasse/vinterhage mot vest. Det blir en spennende tid framover.
Mine mandagsplaner er sammen med mor. Bytur venter, med blandt annet utvelgelse av nye briller til henne og kafe'besøk.
Må mandagen din bringe deg vårsol og kanskje glimt av denne sorten? Bildene tok jeg i atriet på jobben min i går.
Gjennestad hagesenter inviterte til kundekveld i forbindelse med lansering av årets hagemøbler.
Hagesenteret hadde invitert tre hage-/interiørbloggere til å drodle rundt temaet hagemøbler. Det var Anne fra bloggen Moseplassen, Manuela med Mrs Hardy og Marie med Fattighuset. For en herlig kveld det ble! Tre ulike damer med bøttevis av kreative ideer og inspirasjon.
Moseplassens Anne snakket om sitteplassene ute.
Om hvordan uteplasser kan gjøre hagen større, få oss til å bruke større deler av hagen og hvis de blir plassert med omtanke, kan forlenge hagesesongen. Hun sa også at sitteplasser i hagen kan brukes til å binde hus og hage sammen.
Ordene hennes var som musikk i mine ører, og ga meg mange spennende ideer. Vi myldrer nemlig hage-/terrasse-/vinterhage-ideer og planer for tiden, Patriarken og jeg. Etter at vi drenerte rundt huset i høst, er nemlig vår og sommeren tenkt å brukes til å sette hageområdet i orden igjen.
Etter foredraget var jeg bortom og hilste på den søte blogge Anne. Jammen var det ikke to andre bloggere som hadde gjort det samme.
Snodig denne bloggverdenen. Berikende.
Tenk deg å komme til et sted der tiden står omtrent stille. Der skuldrene senkes og sjelen rekker å få ro.
Et opphold på Engø Gård er en annerledes opplevelse. Omgitt av vakker natur, historiske bygninger, velvære og kulinariske nytelser, tilbyr vi en atmosfære som gir ro i sjelen.
Slik leser jeg på hjemmesiden til dette nydelige stedet som ligger på Tjøme i Vestfold. Sist helg tilbrakte jeg et døgn nettopp her.
Begynnelsen til det som idag er Engø gård, var Pihl Pensjonat fra 1920 til 1960 årene. Romantikeren Frithjof Pihl og hans britiske kone Dorothy drev sommerpesjonat på stedet, og ga det etterhvert et markert britisk preg. Siden 2000 har det vært driftet slik det gjøres i dag, som "en sansenes opplevelse".
Bordet er dekket. Rosa bobler i glasset. Kortreist mat, og vin i balanse. Nytelse for øye og gane.
Engø gård har 44 rom i syv sjarmerende bygninger. Her sover man i Stallen, Drengestuen, Vinhuset osv. Alle rom har navn, hentet fra gårdens historie og miljø.
Velkommen inn i "Eikenøtt". Rom for to - rom for ro.
Heftig fuglesang vekket oss neste morgen. Våren var allerede kommet til Engø tidlig i mars.
På min arbeidsplass har vi tilbud om personaltrim 1 time hver fredag. Lønnet trening altså. Hva denne treninga består i varierer. Noen ganger er det innebandy. Eller sirkeltrening. Andre ganger er det instruerte timer med aeorobicliknende trening.
I går hadde vi styrketrening i sirkel. Du god tid! Her snakker vi "styrketreningsdødaren"!
Vi var delt inn i to grupper. 10 ulike øvelser som skulle gjøres i en bestemt rekkefølge.
Ene gruppa startet med en øvelse f.eks. spensthopp, som skulle gjøres 10 repetisjoner. Mens den ene gruppa gjør spensthopp, står den andre gruppa i "planken". Mellom hver øvelse må vi løpe ei runde i treningssalen.
Gradvis bygges disse 10 øvelsene på hverandre, slik at vi alltid starter med spensthopp, så 10 x sit-ups, så 10 x biceps vha strikk osv. Det vil si at tida man står "planken", forlenges ettersom de andre øvelsene bygger på hverandre.
Jeg jobber i et ungt miljø. Vi har ofte studenter i praksis hos oss. Denne treningstimen ble presentert av idrettshøyskolestudenter for en tid tilbake.
Jeg kan ikke si jeg elsker styrketrening. Tvert om. Jeg liker å være i aktivitet, men kan også være rimelig makelig anlagt. Alt avhengig av situasjon og motivasjon.
Men jeg forstår at slik trening blir viktigere og viktigere dess eldre man blir. Fordi musklaturen svekkes i den naturlige aldringsprosessen. Og med normal slitasje i leddene tregs styrke i musklaturen rundt. Så da så.
Godt å få drahjelp til "kjedelig", nødvendig trening av unge entusiastiske kollegaer.
Med det resultat at jeg måtte omtrent gå baklengs ned trappa i morres...
Kanskje jeg skulle gjøre som denne karen her på mine gåturer i vårværet framover?
Denne karen står på badet her i huset. En liten tass i gips. Kommer fra barndomhjemmet mitt. Som igjen kommer fra mors barndomshjem.
En gang har den falt i bakken, for hodet er pålimt og reparert. Delvis avflasset her og der er den og. Noen der ute som har anelse hvor gammel den kan være?
Er'n ikke skjønn? Dypt konsentrert, alvorlig og litt morsk i utrykket som han er.
Lipmans lov: "Der alle tenker likt, tenker ingen særlig mye. (Hernes 1982-83)
Godt samspill mellom mennesker, godt samarbeid og god kommunikasjon avhenger av i hvilken grad vi makter å forstå og ta hensyn til hverandres virkelighet.
Samspill kan defineres slik: at alle gjør sin del av jobben, gjør de andre bedre og tar ansvar for sluttresultatet.
