Jeg har ikke støv på hjernen. Overhodet ikke. Jeg kan hygge meg selv om støvdottene fyker for å si det sånn. Og godt er det, for her i huset lever "små hamstere" i krokene rett som det er.
Men god'følelesen når huset er ryddig og nyvasket den liker jeg. Den nyter jeg. Det er bare slik at vi ikke får den fram god'følelsen så ofte vi kunne ha tenkt, patriarken og jeg.
Tiden strekker ikke helt til. Det er støtt så mye annet som er morsommere å gjøre. Som denne helga for eksempel, som jeg er gressenke. Fredag satte jeg fram støvsugeren og moppen. Midt på gulvet. Både fredag og lørdag sendte jeg dem lange blikk der de sto, og gikk en lang bue rundt dem. I morres holdt jeg ikke ut lenger. Da ble det bøtteballett. I pysjen.
Over lengre tid har patriarken og jeg snakket om å få hjelp til rengjøring. I flere år faktisk. Å kjøpe oss fri fra mopping og grønnsåpe. Vi har aldri blitt ferdig til å gjøre et utspill. Må medgi jeg har vært skeptisk til å ha et fremmed menneske inn i den private sfæra som hjemmet er. Mens vi ikke er hjemme. Har liksom hatt det i meg at møkka mi, den bør jeg måke vekk sjøl.
Nå har vi gjort det. I slutten av måneden begynner vaskehjelpen. Annenhver uke skal møkka ut og huset shines.
Jeg er spent og jeg gleder meg.