Jo, nå skal du høre.
I sommer hadde jeg mitt første minibloggtreff.
Det å møte menneskene bak bloggene er fint. Det kan anbefales. Jeg syns det gjør blogglesingen og -kommunikasjonen etterpå litt nærere og annerledes. På en positiv måte.
I forrige uke hadde jeg en ny avtale. Tre bloggere skulle møtes. Her ser du trekløveret samlet.
En av dem har jeg truffet flere ganger, nemlig Sylvia (i rødt). Hun anser jeg som en av fødselshjelperne til bloggen min.
Helen (til høyre) hadde jeg ikke truffet før. Hun bor mesteparten av året i Italia, men nå var hun på Norgesferie.
Midt mellom garnnøster, brukte kaffekopper og bunadsbroderi slo vi oss ned. Bordet i butikken der Sylvia jobber var møtestedet. I første omgang. Kreative Sylvia er en inspirator av rang. I dag ville hun vise oss hvordan man hakker. Ikke tenner riktignok, men pulsvarmere.
Og lærevillige som vi to andre var, hakket vi i vei.
Rare greier i grunn. Mennesker man aldri har møtt, men syns man kjenner likevel, gjennom bloggingen. Så møtes man og kontakten er der med en gang. Fint i grunn. Timene på cafe' som vi etterhvert flyttet oss over til, fløy avsted. Herlige damer med ben i nesen og positivt blikk på livet. Skravla gikk lett og latteren satt løst.
Ulike tema ble svitsjet innom. Enkelte utfordringer ble gitt. Vi kunne fint ha fylt det dobbelte av tid. Med kaffe, latter, mat og prat.
Tusen takk Sylvia og Helen. Jeg storkoste meg!
